Jeg heter Merethe Edvardsen, bor på Nesodden , som er en halvøy i Oslofjorden. Stedet jeg bor på heter Bjørnemyr og nærmeste nabo er Sunnaas Sykehus. Jeg fikk min første collie 7 år gammle, men mine foreldre fikk sin første collie i 1944. Det var en trikolor som vi kalte GREI, noe min første og de fleste trikolor colliene vi har hatt har blitt kalt. Før jeg ble virkelig inntressert i utstilling og lydighet så spilte jeg baryton i skolemusikken og ungdomskorpset her på Nesodden. I det første korpset så reiste vi rundt om i hele Europa med en drill oppvisning. Ettersom begge deler skjedde i helgene så ble det slutt på spillingen , hundene tok over. Det begynte når jeg fikk N uch Nev York of Daisow i 1978 og sidene har jeg holdt på selv om jeg i dag mest holder på med LP. Mine foreldre og jeg reiste rundt om i hele Norge og etter vært også i Sverige, det ble ikke noe bedre når jeg i 1980 også fikk en hund til, N uch Daisows King Cio Sam. Vi møte noen fantastiske mennesker opp gjennom årene og mange av dem har jeg som venner enda selv om min livs situasjon forandret seg i 1986. Fra 1988 har jeg vært avhengi av rullestol. Noe som forandret livet mitt ganske mye, jeg var heldig som hadde en hobby og fantastiske venner som reiste både til Sverige og Finland med meg på hundeutstillinger. De hjalp meg å stille hundene mine selv om de hadde med hunder selv. Dette gjorde en tøff tid ganske så mye lettere selv om det var tøft nok allikevel. Måtte virkelig gå inn i meg selv å ta et oppgjør med meg selv, trodde nemlig det første året at jeg skulle gå igjen og stille hunden mine selv igjen. Etter vær utstilling jeg deltok på som jeg fremdeles ikke klarte å stille hundene selv så gikk jeg i kjelleren igjen. Dråpen som gjorde at jeg måtte se sannheten i øynene var min tur til VASA, FINLAND. Skulle reise med min venninne Gerd, men så ble det slik at hun skulle reise til Østersund med sin venn først. Den gangen hadde jeg en spark med hjul, som jeg hang over for å si det pent. “Problemet” var at hun sa at da kunne jeg ikke reise, å det sier man ikke til en som meg at man ikke kan altså. Selvfølgelig hadde hun rett, men det innrømte jeg ikke da. Skal si det ble en helvetes tur, rakk så vidt båten fra Stockholm. Hundene fikk så vidt løftet på beine før bilene begynte å kjøre om bord. De på reisebyrået sa det tok ca 4 timer fra Åbo til Vasa. Jeg brukte over 8. På Nesodden var det ikke mange fortau heller, men der var de overalt. Ikke lett å få en spark opp de kantene når man henger over den. Har vel aldri vært så glad for å se noen som da Gerd plutselig sto i gangen utenfor hotellrommet mitt. Hundene gjorde det veldig bra. King ble plassert i BHK og LOOBI LOO (elericas loobi loo of june som er datter av YORK) fikk 1 og nr 4 i sin klasse. Skal si syken min fikk en skikkelig knekk, jeg var virkelig i kjelleren i lang tid etterpå. Sakte men sikkert så kom jeg meg opp igjen med hundene og vennene fra hundemiljø som ikke forsvant etter at jeg ble syk. Etter vært så kjøpte jeg hus med Gerd og hennes samboer i Hokksund. Det var et hus med egen leilighet i kjelleren. Som jeg bodde i, det var også hær jeg hadde mitt første valpekull i 1988. Der beholdt jeg KING YORKS ARISTOCRATIC LA TOYA og mine foreldre KING YORK ARISTOCRATIC SANTOS. Begge hundene gjorde det veldig bra på utstillinger opp gjennom årene og TOYA ble mor til mine to siste kull. Flere av hennes valper gjorde det bra og den beste ble N uch KING YORKS DARK SHADOW. ( ROBIN) Det var TOYA som fikk meg inntressert i LP og BRUKS, den gangen begynte jeg med manuell rullestol og jeg måtte søke NKK slik at jeg kunne bruke en hjelper ute. Ikke lett med springmarsj i vått gress eller grus. Fikk ikke lov å bruke en som jeg kjente fordi vi da kunne jukse, så TOYA var mer inntressert i å hilse på den fremmede som gikk bak stolen enn å gå LP. Så det ble ikke mange stevnene før jeg skjønte at jeg måtte gå over til elektrisk rullestol vis jeg skulle fortsette med å konkurrere i LP. Vi (Bente og meg selv) trente og holdt kurs i rundering og felt søk også i denne perioden noe vi syns var veldig gøy. Vi holder fremdeles på med det og i høst så fikk BENTE og RAYA opprykk til klasse C. Jeg selv kommer sakte med sikkert etter med min NICO, men jeg er avhengi av å ha en hjelper under konkurranse å det er ikke lett å finne ettersom alle gjerne skal gå med egne hunder. Etter at jeg fikk ROBIN tilbake så ble det han jeg satset på i LP. Vi fikk 254,5 poeng i LP3 som best. Vi konkurrerte også i RUNDERING en gang, vi hadde en flott tur og vi ble sist tror jeg. Vinstra hadde en helt annen skog en vi var vant til så Robin syns jeg kunne finne dem selv for å si det sånn. Gøy var det i alle fall, Vigdis og Arne Viggo med ASKO vant hele stevne så vi strålte alle sammen på vei hjem. I 1994 så fikk jeg min første terreng gående rullestoll, det gjorde at jeg ble mer selvhjulpen når vi var i skogen. I august 1996 så fikk jeg en ny bil som forandret livet mitt totalt. Nå kunne jeg få med meg den store stolen å da kunne jeg stille hundene mine selv igjen. Jeg kunne også gå ha med begge stolene mine så jeg kunne reise alene på utstillinger. Hvorfor jeg er avhengi av å ha med begge stolene er at de kan gå i stykker å da må jeg bruke den andre. Har reist til Sandnes og Kristiansand alene med hundene de senere årene. I 1995/96 så begynte Bente og jeg på instruktørskolen til TORLEIF LUNDQUIST på HELLERUDSLETTA. Det varte i 18 mnd, skal si det var noen tøffe mnd. Særlig vinteren var tøff, det er et skikkelig kulde hull. Det hente at Bente måtte hjelpe meg å komme over fra rullestolen og over i føresete. Var der opp til 5 dager i uka og om vinteren tinte jeg ikke opp før jeg skulle dit igjen. Ikke sundt i lengden det kan jeg skrive under på, men vi holdt ut. Vi hadde kurs fra 1995 og ut 2000.  Vi hadde treninger med våre kursdeltakere helt frem til 2007. Det krever så mye og når man gjerne vil komme videre med sine egne hunder så må man bli litt egoistisk. ICE (CRAFTS BLU MAGIC FEELING) har jeg begynt på nytt med i LP2 så nå håper jeg på at vi kan få opprykket til 3 etter vært.
Jeg ,Robin, Rocky og Ice har vært med å lage en video for SVENSKE FRIUNDERVISNINGEN (husker ikke helt hva det heter, men det tilsvarer den Norske friundervisningen) Vår instruktør Anita Leander skulle holde foredrag etter at hun skulle ha kurs hos oss, dermed så kom ideen om å lage video for hundeklubber og andre som kan få handicapede ut i naturen. Vi ble først intervjuet om forskjellige ting i forbindelse med hva slags hindringer man kan møte på i forbindelse med stat og kommune for tilrettelegging. Vi viset også litt hva Rocky og ICE kan i LP og Lørdag og Søndag filmet Bente så godt hun kunne meg og Ice når vi rundere. Fikk selv en video som jeg håper å få lagt over på cd slik at jeg kan legge den på nett. Tilbake meldingen på videoen har vært ganske så bra, vi skulle egentlig har en som kunne ha filmet Bente for hun hadde virkelig ikke en lett jobb. I 2006 Kom King Yorks Free Spirit inn i livet mitt. Han er etter Yorken og Bentes RAYA. Han kom inn som en virvel vind og han får oppmerksomhet samme hvor vi kommer. Han skal debutere i LP 2 i løpet av sommeren vis alt går etter planen. Siden jeg fikk Yorken og King så har jeg mentalt teste hundene mine. Karaktertest på Yorken, King og Loobi loo. Toya og Santos også men eieren er ikke helt god så hun skvatt så mye at det skjedde nok noe skummelt tenkte de to. Grei har uoffisiell funksjon analyse , karakter test og GODKJEN BEVAKNINGS PROV. Ice har MH test og Korning med +93. Nico har MH, ønsker å ta korning med han også, men jeg er ekstremt skuddredd og er redd han blir påvirket av meg. Ikke lett å finne baner som jeg kommer gjennom heller så det kan være at vi tar en karakter test vis vi finner en bane. I 2008 akkurat tidsnok til world dog show så fikk jeg ny bil igjen, skal si de siste 2-3 årene har vært et mareritt hva bilen angår. Nå er verden helt fantastisk igjen etter å ha hatt en bil som nesten stoppet opp når den så en bakke og verkstedregningene ikke var hyggelige. Gleder meg til varmere dager, min hverdag i vinter har ikke vært hyggelig med kulder og mye snø. I løpet av en ukes tid kan vi igjen komme ut i skogen🙂igjen uten å lure på om jeg kommer hjem igjen. Det har blitt mange buss turer på oss i vinter🙂.

Merethe Edvardsen

Hilda Magnussensvei 17 B

1459 Nesodden

+4741237836